Texty: Windir. Arntor. Svartesmeden Og Lundamyrstrollet.

Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv tradl i adle grende,
or haug a hamra, adle staa i frao, a gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen a skremde live ao farande falk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bogdi. Svartesmien aotte ait trallsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn a folde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framfore seg.
Ho skjain a blainkte i maonaskjine.
A no saog han Londamyrstradle so laog a sov,
styggjele stort a hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt a sverd,
so fekk han no rayna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi a rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla tradle a skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen a fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk a drag" skraik tradle a tainkte a fao
Svartesmien ti a dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
a darme drog han vegen sin viare ti sjos.
No laut tradle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
va ra daudt, a so stakk han Flusi i slirao.
Men dao apna ra seg tri porta hiti Laftesnesfjedle,
a utao dai urde a krauk ra tradl, smaoe a store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai a tok Londamyrstradle modlo seg a drog ra me aover
fjorn a inn igjono ran stoste portn.
Dar kvark tradlatye.
Siao lit portadn seg atte,
a fjedle gjaymde ra skremlige folgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast falk a fara her, a helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn rayvde seg, a ri tyktest hayra tradlaskrik gjono daln.
Kan henda tradli va attekamne.